Í dag kl. 10 verður tekið fyrir á norska Stórþinginu, frumvarp til laga um tvöfalt ríkisfang. Samkvæmt heimildum okkar (Vefmiðillinn Nýja Ísland) er þegar meirihluti á þinginu fyrir frumvarpinu

Þetta mun þýða að þeir sem uppfylla kröfur um að fá norskt ríkisfang, geti nú sótt um það og fengið, án þess að afsala sér öðru ríkisfangi. Það er því hægt, eftir að lögin taka gildi að hafa bæði norskt og íslensk ríkisfang og því tvö vegabréf.

Frumvarpið er fyrsta mál á dagskrá þingsins og má lesa nánar um það hér:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=73038

Um réttindi og skyldur norskra ríkisborgara segir:

1.3.2 Rettsvirkninger av norsk statsborgerskap
Grunnloven § 106 annet ledd annet punktum slår fast at norske statsborgere ikke kan nektes adgang til riket. En norsk statsborger kan heller ikke utvises fra Norge. Det samme gjelder utlendinger som er født i Norge og senere uavbrutt har hatt fast bopel her, jf. utlendingsloven § 69. Norske statsborgere har videre rett til norsk pass etter reglene i passloven.

En annen sentral rettighet som er forbeholdt norske statsborgere, er retten til å stemme ved valg til Stortinget, jf. Grunnloven § 50. Grunnloven § 61 slår fast at ingen kan være stortingsrepresentant uten å være stemmeberettiget. Det er videre kun norske statsborgere som kan bli utnevnt til statsråd, jf. Grunnloven § 12.

Etter Grunnloven § 119 og lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) § 6 er norske statsborgere vernepliktige.

En norsk borger kan ikke utleveres til et annet land, jf. lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere mv. (utleveringsloven) § 2. Statsborgerskap legger imidlertid ingen begrensninger på overlevering av norske borgere etter reglene om overlevering av personer mellom Norge og andre nordiske stater på grunnlag av en nordisk arrestordre, jf. arrestordreloven. Når avtale mellom EU, Island og Norge 28. juni 2006 om overleveringsprosedyre mellom partene trer i kraft, vil norske borgere på visse vilkår kunne overleves til andre EU-land, jf. arrestordreloven §§ 10, 12 og 15.

Norsk statsborgerskap har betydning for muligheten til å representere Norge i idrett, og det kan ha betydning for retten til utdanningsstøtte fra Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen).

Norsk statsborgerskap er også en forutsetning for å kunne ha visse stillinger.

Statsborgerskapet har også betydning for norske myndigheters muligheter for å yte diplomatisk beskyttelse og ulike former for konsulær bistand i utlandet.

https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2018-2019/inns-201819-074l/?fbclid=IwAR1cpLjU4zT-z5AQPlzhHXu_IEJWCJrjL8gZDixOluZjqPQACSnSChPh1mk#m1

(Heimild)

Um Ísland og íslendinga gildir eftirfarandi:

Tvöfalt ríkisfang
Fyrir íslenska ríkisborgara:
Þann 1. júlí 2003 tók gildi breyting á lögum um íslenskan ríkisborgararétt nr.100/1952. Breytingin heimilar íslenskum ríkisborgurum að halda íslensku ríkisfangi þótt þeir sæki um ríkisborgararétt í öðru ríki.

(Heimild)

Leave a comment.

Your email address will not be published. Required fields are marked*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.